Gå til innhold Gå til sidemenyen Gå til høyremenyen

Kommunereform og øykommuneprosjektet

Kommunene Fedje, Hasvik, Kvitsøy, Leka, Røst, Smøla, Solund, Træna, Utsira og Værøy (oppdragsgiver) ønsker å utrede kommunestruktur for øykommuner uten fastlandsforbindelse.

Bakgrunnen for utredningsoppdraget er en erkjennelse av at det nødvendige faktagrunnlaget for å vurdere ny kommunestruktur ikke er på plass når det gjelder øykommuner uten fastlandsforbindelse. 3. januar 2014 satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle (a) komme opp med forslag til kriterier for en ny kommunestrukturreform og (b) foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Øykommuner uten fastlandsforbindelse er ikke representert i ekspertutvalget. Kriteriene skal i sum ivareta kommunenes fire funksjoner som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver, og er tenkt benyttet på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere ny kommunestruktur.

Det at ‘generalistkommuneprinsippet’ skal bestå, er et generelt prinsipp for kommunestrukturreformen. Det vil si at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. Her trekker oppdragsgiver fram målsettingen om at alle innbyggerne skal kunne motta de tjenester de har krav på der de bor og at kvaliteten på tjenestene skal være god. Dette er et av de viktigste kriteriene som øykommuneprosjektet ønsker å se nærmere på ved ulike former for ny kommunestruktur for øykommunene. Oppdragsgiver forutsetter at det her skilles mellom vedtatt kvalitet og brukeropplevd kvalitet. Oppdragsgiver ønsker at et virkemiddel i utredningsarbeidet er folkemøte i hver kommune og innsamling av kvalitative data gjennom samtaler/intervjuer med lokalbefolkningen.

Oppdragsgiver peker på at i Ekspertutvalgets første delrapport er øykommunene ikke omtalt. Oppdragsgiver frykter derfor at prosessen med å utforme ny kommuneinndeling vil skje uten kunnskap om særstillingen til øykommuner uten fastlandsforbindelse og ev. nydannede kommuner hvori slike kommuner er sammensluttet. Dette vurderes av oppdragsgiver å være i strid med Regjeringens intensjoner om en kunnskapsbasert kommunestrukturprosess, og man ønsker derfor i overenstemmelse med Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre en egen kartlegging av en mulig kommunestruktur for øykommunene. Utredning skal oversendes KMD og inngå i faktagrunnlaget for en ny kommunestrukturreform. Utredningen skal bidra til et helhetlig debattgrunnlag og belyse øykommuner uten fastlandsforbindelsers særutfordringer.

Oppdragsgiver peker i den forbindelse på Danmark, som har vært gjennom en omfattende kommunestrukturreform og har flere mindre bebodde øysamfunn. Oppdragsgiver ser det som naturlig at utredningen ser hvordan man der har løst utfordringene med mindre øykommuner, og om dette har mulig overføringsverdi til tilsvarende norske øysamfunn.

Oppdragsgiver ønsker et hurtig gjennomført oppdrag. Hensikten med dette er at utredningen foregår parallelt med ekspertutvalgets arbeid og slik kan prosjektet bli et supplement til, eventuelt inngå som en integrert del av ekspertutvalgets sluttrapport. Oppdragsgiver ønsker at oppdragstaker skal skrive en sluttrapport, som legges fram, sammen med et prosjektregnskap, til søknadskommunene, ekspertutvalget og KMD innen 15. november 2014. Sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av en eventuell videreføring av det interkommunale samarbeidet omkring kommunestruktur. Oppdragsgiver har en klar forventning om at utredningsprosjektet vil gi en grundig, kvalitativ god og realistisk utredning av kommunestrukturalternativene, sett fra øykommunene sitt utgangspunkt.

Vi vil gjennomføre:

  • Kvalitative intervju med ordfører, rådmann og 2 sentrale representanter fra næringslivet i hver av oppdragskommunene. Vi forutsetter at oppdragsgiver gir oss en liste over aktuelle næringslivsinformanter som vi velger fra.

  • Kvalitative intervju med rådmann i den av kommunene i øykommunenes respektive regioner som er vurderes å være det mest sannsynlig kommunesentrum i en sammenslått storkommune. Dette for å kunne vurdere hvordan rekrutteringssituasjonen i en eventuelt sammenslått storkommune vil kunne bli. 

  • Kvalitative intervju med et lite utvalg (2-3) valgte fastboende på 5 av øykommunene. Hvilke øyer dette blir, trekkes tilfeldig av forskerteamet.

  • Innbyggerperspektivet er viktig, og det besvares best med en blanding av kvantitative (spørreundersøkelse) og kvalitative metoder (intervju). Vi anbefaler derfor at oppdragsgiver gir et meningsmålingsinstitutt i oppdrag å gjennomføre en telefonbasert spørreundersøkelse. Vi vil bidra med å utforme spørsmålene og analysere dataene fra denne undersøkelsen.

  • De kvalitative intervjuene vil, på grunn av oppdragets begrensede prosjektperiode, måtte gjennomføres som telefon-/video-konferanser. Disse vil bli gjennomført av forskerne på prosjektet. På grunn av tidsbegrensningen vil de ikke bli transkribert i sin helhet. Istedenfor vil vi på bakgrunn av intervjunotater og lydopptak fra intervjuene lage fokuserte sammendrag, som også inneholder aktuelle sitater, som danner grunnlag for analysen.

  • Vi vil supplere dataene med tilgjengelig kommunestatistikk fra SSB/KOSTRA

  • For å bedre kunne relatere utredningen av oppdragsgiverkommunenes situasjon til andre kommuner, vil vi benytte data fra Bygdeforsknings Lokalsamfunnsundersøkelse, som på nasjonalt nivå måler sentrale variabler når det gjelder befolkningens vurdering av - og forhold til – sine lokalsamfunn (bl.a. holdning til kommunesammenslåinger).

Dette er et tema som per i dag ikke er utredet for øykommuner uten fastlandsforbindelse. Vi vil derfor sette et erfarent forskerteam på utredningen, et team med komplementær kompetanse. På grunn av den korte gjennomføringsperioden må prosjektet bemannes med mange forskere:

  • Dr. Svein Frisvoll (prosjektleder) er forskningsleder for fagområdet Kommune, region, samhandling by og bygd. Han kjenner problemstillingene oppdragsgiver ønsker utredet godt fra tidligere forskningsprosjekt og utredninger. Frisvoll har formidlet forskningsfunn og analyser om disse temaene til distriktskommuner og allmennheten gjennom foredrag, trykt populærformidling og media.
  • Dr. Oddveig Storstad er seniorforsker med særs god kvantitativ metodekompetanse. Hun har lang erfaring med både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode, og hun er faglig ansvarlig for Lokalsamfunnsundersøkelsen. Storstad har god kjennskap til kommunestrukturspørsmålet, særlig problemstillinger omkring lokalsamfunnskvalitet. Hun sitter i Distriktssenterets tankesmie for kommunereformen. Storstad er en erfaren og god forskningsformidler som bl.a. skriver fast for Adresseavisen.
  • Dr. Mariann Villa er forskningsleder for fagområdet Lokalsamfunn. Hun kjenner problemstillingene oppdragsgiver ønsker utredet godt fra tidligere forskningsprosjekt og utredninger, særlig problemstillinger knyttet til bosettingsspørsmål og lokalsamfunnskvalitet. Villa har særs god kvalitativ metodekompetanse, og hun er en erfaren forskningsformilder.
  • Bjørn Egil Flø er en erfaren forsker med god kvalitativ metodekompetanse. Flø har lang erfaring med forskning på distriktsnæringsliv og særs god formidlingsevne. Han er en mye benyttet foredragsholder, og vant i 2014 Universitetsforlagets pris for Årets tidsskriftartikkel.
  • Professor Reidar Almås har svært lang erfaring med forskning- og utredning på distrikts- og regionalutviklingsspørsmål. Almås har jobbet mye med distriktskommuneutfordringer i kommunestrukturspørsmålet. Almås er en mye benyttet kommentator og foredragsholder.

Pressemelding om øykommuneprosjektet

Fremleggelse av øykommuneprosjektet

  • Kvitsøy kommune
  • 4180  KVITSØY
  • Tlf: +47 51 73 63 00
  • Faks: +47 51 73 63 01
  • post@kvitsoy.kommune.no

  • Kontakt kommunalleder
    Monica Buvig Stenseth
  • Tlf: +47 51 73 63 00
  • Mob: +47 47 45 53 60

Viktige telefonnummer

  • Brann - 110
  • Politi - 112
  • Øyeblikkelig medisinsk nødhjelp - 113
  • Legevakt - 116117
  • Veterinærvakt
    Se info