Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i sivile saker og behandler ikke straffesaker. Som hovedregel skal en sivil tvistesak behandles i forliksrådet før den eventuelt kan fremmes for tingretten.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk med varamedlemmer. Disse velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådets sekretariatsoppgaver blir utført av politiet som en sivil oppgave. Kvitsøy har felles forliksråd med Randaberg kommune.
Oppnevnt forliksråd for perioden 2025-2028 består av følgende medlemmer:
Medlemmer:
1. Olav Sande, f. 100155, leder
2. Vibeke Berge Hansen f. 040868
3. Signe Jorunn Meling f. 22.01.68
Varamedlemmer:
1. Kenneth Altamiranda Hansen f. 28.07.69
2. Anne Solheim Pettersen f. 16.05.56
3. Inger Cathrine Relbe Moe f. 23.05.71
Målgruppe
Personer eller virksomheter som er i konflikt med eller har et krav mot annen person eller virksomhet.
Vilkår
For å fremme saken din for forliksrådet, kan den ikke:
- være rettet mot stat eller kommune
- være en familiesak. Gjelder saken økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær, kan den likevel fremmes for forliksrådet.
- omhandle patenter, varemerker og design
- være avgjort av en nemnd (f.eks. Forbrukertvistutvalget eller Husleietvistutvalget) når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende hvis saken ikke bringes inn for domstolene.
Disse sakene går direkte til tingretten.
Er tvistesummen på minst kr 125 000 og begge parter er representert med advokat, kan saken gå direkte til tingretten.
Pris
Du betaler et rettsgebyr for å få saken din behandlet av forliksrådet (størrelsen på rettsgebyret framgår av rettsgebyrforskriften § 2-1). Taper du saken, kan du bli dømt til å betale sakens kostnader.
Lover
Rettsgebyrforskriften § 2-1 (Rettsgebyrets størrelse)
Rettsgebyrloven §7 (Tvistemål – forliksrådene)
Tvisteloven kap. 6 (Behandlingen i forliksrådet)
Veiledning
For å få saken din behandlet i forliksrådet, sender du først en forliksklage til forliksrådet i den kommunen motparten bor eller har forretningssted. Klagen bør være skriftlig, men kan også gis muntlig ved personlig fremmøte.
Forliksklagen må inneholde:
- Hva du krever
- Hva som er grunnlaget for kravet
- Navn og adresse til motparten
- Viktig dokumentasjon; f.eks. faktura, betalingsavtale og brevveksling med motparten
Forliksrådets sekretariat kan hjelpe deg med å sette opp forliksklagen. Du kan, om du ønsker, be om hjelp av en advokat eller rettshjelper.
For mer informasjon, gå til politiet sine nettsider: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/forliksradet/
Forliksrådet vil gjøre klagen din kjent for motparten og gi en frist for å komme med tilsvar (normalt 14 dager).
Om motparten godtar påstanden i klagen din, kan forliksrådet avsi dom uten mekling. Når motparten er uenig i påstanden, innkaller forliksrådet dere til mekling.
Resultatet av meklingen kan være:
- Forlik, når dere blir enige om å møtes på halvveien eller avtaler en nedbetalingsplan for det skyldige beløpet.
- Dom, når dere ikke blir enige eller om motparten ikke møter til mekling. En dom i forliksrådet kan ankes til tingretten. Blir den ikke anket, er den rettskraftig. Da kan ev. skyldig beløp tvangsfullbyrdes via namsmannen.
- Innstilling, om forliksrådet ikke har nok opplysninger eller finner saken for komplisert. Da sendes saken videre til tingretten.
- Frifinnelse, om forliksrådet finner at et krav er foreldet. Normalt er foreldelsesfristen tre år regnet fra det tidspunktet motparten fikk, eller burde fått, kjennskap til kravet.